Lektor Lomsdalens Innfall

Reprise fra 15. januar 2019. Et gjennomgangstema de siste tiårene har vært skolens møte med psykisk uhelse og psykisk helse som tema. Dette har samtidig fått større plass i skolen, nå sist ved innføringen av folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i de nye læreplanene. Men hvordan holder dette seg i møtet med generasjon prestasjon og et ønske om å perfekte liv? Hva er i så fall livsperfeksjonisme og hvordan påvirker det våre liv? Hvordan påvirker det de unges liv? Denne uken henter jeg frem mitt intervju med Per Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Hvordan kan vi best drive undervisning om 22. juli? Hvordan kan vi forstå det som hendte der og hvordan det opplevdes for de som ble utsatt for terrorangrepet 22. juli? Hvordan driver 22. juli-senteret undervisningen sin? Jeg snakker med Stine Furan fra 22. juli-senteret og Maja Gudim Burheim, tidligere ansatt ved samme senter, nå ved Norsk PEN, om hvordan 22. juli-senteret driver med undervisning om 22. juli og deres bruk av vitner i denne undervisningen.

Reprise fra 12. mars 2019. Leksefrie skoler, leksebevisste skoler, og "Lekseskoler". Det er mange begreper ute og går, og vi er nok rimelig enige om hva de ulike begrepene innebærer. Men likevel, vet vi det? Hva vil det si å bli en leksefri skole og hvordan blir man det? Var det motstand i så fall og hva handlet det om? hvordan løste man det? I 2019 intervjuet jeg daværende rektor ved Sælen oppveksttun i Bergen, Lisbet Morland, om prosessen ved skolen for å bli en leksefri skole. Lurer du på bildet så er dette det som kommer hvis du spør ChatGPT om å lage et bilde av hvordan en leksefri skole ser ut. Jeg er usikker på hva dette forteller oss om alt det som er skrevet om lekser og leksefrie skoler på internett. Jeg er også usikker på om dette er utopisk eller paradisisk.

Om en fisk skylles på land, vil den sprelle febrilsk. Er det fisken det da er noe galt med, eller konteksten den befinner seg i? Kan vi forvente at fisk fungerer godt i treklatring? Har vi skapt en skole som gjør det vanskelig å være barn? I hvert fall for noen barn eller kanskje til og med alle? Er det fokus som er feil eller er det i det hele tatt mulig å skape en god skole for alle elevene i den samme skolen? Jeg snakker med forsker Cecilie Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Reprise fra 19. mars 2019. Har du tenkt over hvilket skoletilbud norske fengelsesinnsatte får og hvilke begrensninger det ligger på denne typen utdanning? Hvordan er egentlig utdanningssituasjonen for de innsatte og hva gjør vi for å bedre den? Hvordan foregår egentlig skolevirksomheten i norske fengsler og hvilke særlige utfordringer er det hos elevgruppen? Hva kan ordinær skoledrift lære av dette? I denne reprisen har jeg hentet frem intervjuet mitt med daværende førsteamanuensis, nå professor, Lise Øen Jones fra Universitetet i Bergen om temaet. Hun tok doktorgraden sin på innsattes lese- og skriveferdigheter.

Hvordan innretter vi elevrådene og hva er formålet for dem? Hvordan kan de brukes til læring og hvilken påvirkning har faktisk elevene? Hva kan vi gjøre med elevrådene og hvilket potensiale har de faktisk? I denne ukens episode snakker jeg med Bjørnar Østerhus Dahle fra Demokratiakademiet og masterstudent Julie Wermundsen. Vi snakker om elevrådene og deres potensiale med utgangspunkt i Julies masteroppgavearbeid og det hun har undersøkt som en del av dette.

Hvordan håndteres vold i skolen og hva er det som utløser den? Har skolene ressursene til å håndtere dette og det som måtte ligge bak? Hvordan møter skolen elevene som utøver vold og de ansatte og elevene som utsettes for dette? Hvordan ivaretar man alle de som skal være en del av skolen? Temaet for panelsamtalen var voldsutøvelse fra elever i skolen og skolens ressurser til å ivareta disse elevenes behov før det kommer dithen at de utøver vold. Synliggjøringen av vold fra elever i Bergensskolen kommer samtidig som det politisk sett settes stramme rammer for økonomien. Dette skaper en ytterligere utfordring for lærerne til å gjennomføre lovpålagte pliktene og å sikre elevenes trygge og gode psykososiale miljø. Dette er en lokal debatt, men tjener også som eksempel på en større utfordring på landsbasis hvor mange tall peker i samme retning som i Bergen. Panelet: Bente Myrtveit, Utdanningsforbundet i Bergen Janne Gro Rasmussen, Høyre Hildegunn Hodneland, Mobbeombod i Vestland fylke Julie Farestveit Andreassen

Hvordan skal vi tilpasse skolen og arbeidslivet for nevromangfold? Hvordan ivaretar vi at alle får vise frem sin kompetanse og en mulighet til å mestre og være en del av samfunnet? I dag snakker jeg med Jens T. Kanden fra Unicus om viktigheten av tilpasninger og mangfold i arbeidslivet etter at Kanden i flere anledninger har tatt til orde for viktigheten av nevromangfold i arbeidslivet.

Reprise fra 22. mars 2019. Som skole lærer vi nok fremdeles å leve med de nye læreplanene og hvordan de fungerer, men vi begynner nok å forstå dette nå på en god måte. Kanskje enda rarere er nok dette å forstå for de som ikke til daglig driver med skole, og i mange diskusjoner jeg er i så er det fremdeles selve kompetansemålene de er mest opptatt av mens jeg er opptatt av teksten som kommer i forkant og den overordnede delen. Når vi likevel skal forstå hvordan læreplanen fungerer så er det kanskje lurt å se på de tverrfaglige temaene. I 2019 snakket jeg med Claudia Lenz ved Menighetsfakultetet og HL-senteret som satt i læreplangruppen for de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Hun er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av rasisme og antisemittisme. Jeg snakket med henne som en del av DEMBRA-konferansen om dette temaet, og hvordan vi skulle forstå og operasjonalisere dette som en del av undervisningen vår etter fagfornyelsen.

Hva er egentlig en klinisk pedagog og hvordan blir man i så fall det? Hva innebærer dette for den som er lærer og hva jobber man egentlig med som en del av yrket? Hva kan man i så fall bidra med inn i skolen og til barn og unge? Jeg snakker med Stine Løvereide i Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør. Der er hun spesialrådgiver og studieleder for pedagoger i Spesialistundervisningsprogrammet.

Reprise fra 11. juni 2019. Hvordan skal skolen være og hvem skal styre den? Det har vært gjennomgangstemaer gjennom podkastens historie. En av de klareste på dette området kan ha vært Eldar Taraldsen som snakket om marionetteskolen. Spørsmålet blir jo i så fall kanskje, hvem er marionettene og for hvem? Er det lærerne på oppdrag fra politikere og skolebyråkrater, eller skaper vi nye marionetter gjennom pedagogikken vår? Skal pedagogikken være indrestyrt eller ytrestyrt, og hva skal vi legge vekt på av verdier og mål med undervisnignen? Dette var blant temaene når jeg snakket med førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord Universitet.

Hvordan skal vi håndtere taushetsplikten når vi interagerer med andre etater og tjenester? Hvilke opplysninger kan, må, og bør vi dele i ulike samarbeidskonstellasjoner som lærer? Hva kan vi ikke si og dele? Hva må vi vite om dette som en gjennomsnittslærer? Hva innebærer alt dette for oss som lærere? Det er et uttalt politisk mål å skape en velfungerende samordning i velferdstjenestene. Brukerne skal møtes av helhetlige og sammenhengende tjenester. Hvordan gjør vi egentlig det? Jeg snakker med Liv Henriette Altmann og Kari Paulsrud om dette. Liv Altmann er utdannet sosionom og er førstelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet (HiNN). Kari Paulsrud er utdannet barnevernspedagog og jurist/advokat og driver advokatpraksis i Advokatkollegiet Kindem & Co i Oslo.

Reprise fra 26. mars 2019. Noen spesialpedagogiske og pedagogiske utfordringer er kjente, i hvert fall av omtale, om ikke også som en bestanddel i utdanninger og kompetanse. Andre utfordringer er sjeldnere eller det er mindre kjennskap til. Selektiv mutisme er nok en slik en. Vet du hva selektiv mutisme er for noe? Jeg pratet i 2019 med Dag Hellesund, som den gang var leder i Foreningen for selektiv mutisme i Hordaland om hva dette er for noe. Vi snakket ikke minst om hvordan vi kjenner igjen dette og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen for elever i denne gruppen.

Hvordan sørger vi for gode sosiale forhold i høyere utdanning? Hvordan hindrer vi ensomhet når mange kommer fra helt andre steder og sammenhenger og nå skal studere, til dels, sammen på et sted? Klarer vi å fortelle hverandre at vi er ensomme eller sliter på andre måter? Denne ukens episode handler om prosjektet Sammen, et prosjekt der lærerstudenter skal få mulighet til å møtes og hjelpe hverandre med å bekjempe ensomhet og utenforskap. Jeg snakker med student Magnus Brendeløkken og universitetslektor og doktorgradsstipendiat Espen Hoff ved NTNU om dette prosjektet.

Reprise fra 5. mars 2019. Skeive tema på podkasten er tilbakevendende og en av de virkelig store øyeblikkene for meg personlig var når jeg fikk intervjuet Kim Friele om hennes perspektiver på skeiv norsk historie før hun døde. Det var veldig spennende for meg for min egen del, og jeg tror det ble et godt intervju også. Og hva trenger egentlig elever og lærere å vite om kampen for rettighetene til norske skeive? Hva må de vite om legaliseringen av homofili, om fjerningen av diagnoser, om prosessen og arbeidet? I denne episoden snakket jeg med pioner i norsk homobevegelse, Karen Christine (Kim) Friele om disse temaene. Vi snakket også om “Til Helhet” og omvendelse av homofile, og om Nina Karin Monsens kritikk mot teaterstykket om Kim Friele, Kim F..

Hva må rektor vite om utdanningsrett? Hvordan håndtere saker som for eksempel relatert til kapittel 9A? Hvordan skal rektor tenke om og forstå jus? For rektor er jo sjelden jurist, men hva må hen vite om det likevel som en del av jobben? Et av de viktigste temaene innenfor skoleledelse og utdanningsledelse er spørsmål knyttet til det juridiske. Dette spenner fra ganske tydelige tolkninger i opplæringsloven til skjønnsmessige vurderinger om fritak, tiltak og oppfølging. De siste årene har endringer gjennom blant annet opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes rett til et godt skolemiljø, gjort at rektors handlingsrom har blitt mindre. I intervjuet snakker jeg med Jeffrey Hall og Ann Elisabeth Gunnulfsen, som begge to er førsteamanuensiser ved Universitetet i Oslo.

Hvordan tjener russeindustrien penger og hvordan utnytter de ungdommene våre? Hva ligger i kontraktene og hvordan fanger de inn ungdommene? Hvorfor er russeindustriens skole-Norges udiskuterte #metoo-skandale? Hva trenger vi å vite som lærere, foreldre, og elever om de som står bak russetiden? Om det som skjer bak kulissene og superbussene. Jeg snakker med forfatter og journalist Ivar Brandvol fra VG som nå har sluppet boken Fitte og Diesel - Russens egne historier om det hemmelige livet på bussene.

Hvordan forholder vi oss til og sikrer god opplæring til de som har kort botid i Norge? Hvordan ivaretar vi de rettighetene og behovene de har? Hva med de som i tillegg ikke har nevneverdig skolegang fra sine hjemland? Hvordan gjør vi dette og hva må vi tenke på når vi driver med dette? Jeg snakker med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 5. februar 2019. Er det nødvendig med lekser? Hver gode lekser? Hva er en leksebevisst skole? Lekser og diskusjonen om lekser skal være en del av skolens praksis har vært et gjennomgående tema i norsk politikk over mange år. Også i denne podkasten. En av de viktigste stemmene i så måte er Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold og her på podkasten har hun vært med for å snakke om leksebevisste skoler, leksefrie skoler, og premissene i debatten. Det første intervjuet som klargjør nettopp dette blir her gjort til en reprise på podkasten. Jeg snakket den gang da henne om hva som er problemet med lekser, hva som vil kunne gjøre lekser bedre, og hva skoler bør tenke gjennom når det kommer til lekser?

Hva er spesielt med folkehøgskolepedagogikken og hva kan ordinærskolen lære av dette? Hva gir det folkehøgskolene at de ikke har en fasit å forholde seg til og at det ikke er viktig? Hva innebærer det for dem som pedagoger og profesjonsutøvere? Er de profesjonsutøvere? Jeg snakker med folkehøgskoleveteran Øyvind Brandt om dette med utgangspunkt i boken Uten fasit!.