Lektor Lomsdalens Innfall

Reprise fra 13. august 2019. Hva betyr skolevalgene og hvilken påvirkning har de? Hva kan vi lære av de og hva kan elevene lære med og av skolevalgene? Er dette en særnorsk tradisjon eller noe mer vanlig? I 2019 snakket jeg med Julie Ane Ødegaard Borge som da var undervisningsleder ved Raftostiftelsen om skolevalg. Hun skrev doktorgrad om skolevalgene og er i dag førsteamanuensis ved NLA Høgskolen.

Hvordan håndterer vi det når elever står for antidemokratiske holdninger eller lefler med ekstremisme? Hva når det kommer til uttrykk i skolehverdagen eller undervisningen? Hvordan håndterer vi dette med tanke på elevene det gjelder og med tanke på medelevene? Hvordan håndterer vi demokratigapet og hva er egentlig det? Hva betyr det at skolen har et demokratisentrisk verdensbilde og hvilke følger får skolens formålsdokumenter? Hva er empatisk nyfikenhet og empatisk greensesetting i skolen? Og ikke minst, hvordan håndterer vi det når vi tråkker i salaten? For å finne ut mer om dette snakker jeg med Christer Mattson, Universitetslektor ved Gøteborgsuniversitetet og direktør for Segerstedtinstitutet.

Reprise fra 24. september 2019. Hva vil det si å være norsk, europeisk og vestlig? Hvordan henger dette sammen med hvordan vi forstår faginnholdet i samfunnsfag og historie i skolen? Dette var blant temaene når jeg snakket med daværende stipendiat Mari Kristine Jore, som er stipendiat ved Høgskolen på Vestlandet, om hennes doktorgradsarbeid knyttet til dette. Hun er nå universitetslektor ved Universitetet i Agder. Vi snakket også om hva grunnloven har med dette å gjøre, inkludert jødeparagrafen? Vi snakket også om nordisk eksepsjonalisme.

Hvordan jobber vi for å skape en inkluderende skole slik at ingen opplever ufrivillig skolefravær? Hvordan jobber vi best mulig for å få elevene som opplever ufrivillig skolefravær tilbake i undervisningen? Hva er de underliggende problemstillingene som skaper ufrivillig skolefravær eller skolevegring? Hvordan jobber vi for å håndtere dette best mulig. I Sunnfjord kommune har de et prosjekt for å nettopp arbeide med dette. Jeg snakker med prosjektleder Cecilie Udberg-Helle om prosjektet og arbeidet med det.

Reprise fra 12. november 2019. En av de større trendene innenfor utdanningspolitikk og pedagogikk de siste årene har vært elevaktive arbeidsformer og arbeid for å sikre større grad av fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, men hvordan kan man egentlig drive med dette i skolehverdagen? Hva vil det si at læringen er fysisk og aktiv? Hva skiller det fra annen læring og hvordan kan det være en fordel for elevene? Hva kan det bidra med? Jeg snakket derfor i 2019 med Geir Kåre Resaland, professor ved Høgskulen på Vestlandet og senterleder for Senter for fysisk aktiv læring.

I denne episoden av podkasten, dykker vi ned i temaet hverandreundervisning i lærerutdanningen, basert på boken boken "Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education". Episoden undersøker læringsfordelene ved å la studenter ta på seg lederroller i undervisningen. Dette gir lytterne en grundig forståelse av hvordan kollektiv medundervisning kan revolusjonere måten vi tenker på læring og undervisning. For å lære om dette har jeg snakket med dosent Rolf Baltzersen ved OsloMet.

Reprise fra 20. august 2019. Et viktig tema i media og i skolen er stressnivået hos elever og deres psyiske helse. Tidligere har man coinet begrepet generasjon prestasjon, men hva har dette for en sammenheng? Hva eller hvem er generasjon prestasjon og hvorfor er ungdommen i dag så stressa? Eller er de så stressa? Er livsmestring som et nytt tema i skolen riktig medisin eller er det bare nok en ting å fikse for elevene i skolen? Hvordan har ungdommen det? For å håndtere dette som et tema på podkasten snakket jeg i 2019 med Ole Jacob Madsen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Visste du at det er noe som heter APD, eller Audio Processing Disorder? Hva innebærer dette og hva skiller dette seg fra andre diagnoser? Hvordan kan denne diagnosen og utfordringene den angir forveksles med andre, og mer kjente, diagnoser som ADHD? Hva behøves det av tilpasninger og hvordan kan vi jobbe med dette i skolen? Jeg snakker i denne episoden med Tone Stokkereit Mattson ved Ålesund Øre-Nese-Hals som har en doktorgrad i disse utfordringene.

Reprise fra 29. oktober 2019. For de aller fleste av oss er friskolene bare noe som eksisterer der, ved siden av eller som en del av det totale skolesystemet i Norge, men hvordan er egentlig disse skolene, hvorfor finnes de, og hvem er elevene som går der? Vet vi egentlig noe om dette? Den største gruppen friskoler er de kristne friskolene og sist jeg sjekket var dette også den gruppen friskoler som vokste raskest. Hvem er egentlig elevene på kristne friskoler? Er det bare kristne elever? Finnes det forskjeller mellom disse skolene? Hva er i så fall forskjellene? Hva er forskjellen mellom disse og den offentlige skolen? og hvorfor velger noen disse skolene fremfor den offentlige skolen? Jeg snakket i 2019 med professor emerita Gunhild Hagesæther, professor emeritus Njål Skrunes og tidligere NLA-rektor Bjarne Kvam om de kristne friskolene i Norge. Dette er snakk om veteraner på fagområdet.

Hvordan underviser vi egentlig om livsmestring og slikt i skolen? Hva fyller vi disse temaene med og hvordan velger vi ut hva vi skal jobbe med for å oppfylle læreplanene best mulig i dette? Hvordan kan det gjennomføres? Dette er jo ikke et nytt fag, og det skal være en del av alle fag, hva betyr det? Jeg snakker med Anne-Hilde Lystad, som er prosjektleder for Livet&Sånn. Anne Hilde Lystad er barnevernpedagog med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, og master i helse – og sosialfag med fokus på kliniske hjelperelasjoner. Livet&Sånn er et gratis opplæringsmateriell for folkehelse og livsmestring, utarbeidet av Ålesund kommune med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Reprise fra 10. september 2019. Seksualitetsundervisningen og fremstillingen av det skeive skaper stadig større oppmerksomhet og debatt, men hvordan ser egentlig dette ut i lærebøkene? Hvordan fremstilles skeive i norske norsklærebøker? Eller fremstilles de i det hele tatt? Hvilken betydning eller fokus har eventuelle skeive historier vi finner i lærebøkene? Hvorfor er dette et viktig tema? I 2019 snakket jeg med Yvonne Demirel, som er lærer ved Katedralskolen i Bergen, om funnene hun gjorde i forbindelse med hennes masteroppgave om temaet. Temaet er ikke blitt noe mindre viktig selv om datamaterialet var lærebøker fra den forrige læreplanen. Samtidig kan en oppdatert studie være et interessant mastertema for noen andre.

Vi ser en økning i ufrivillig skolefravær og det snakkes mye mer om enn tidligere, men hvordan ser det egentlig ut hjemmenifra? Hvordan håndteres og oppleves dette fra et foresattperspektiv? Hvordan er det å være foresatt i denne situasjonen? Hva vet vi egentlig om dette? Jeg snakker med stipendiat Maiken Marie Jordal ved Høgskulen i Volda om dette.

Reprise fra 25. juni 2019. En vanskelig situasjon i mange klasserom er når elever kommer med fordomsfulle, hatefulle, eller negative utsagn om andre elever i klassen, grupper som er representert i klassen, eller i samfunnet generelt. Hvordan håndterer vi dette? Hva skal vi som skole gjøre når elever kommer med utsagnet basert på negative fordommer i klasserommet? Og når det er rettet mot andre elever? Hvordan skal vi som lærere og skoler reagere? Hva er en del av skolens mandat og forventninger? Jeg snakket i 2019 med Solveig Moldrheim, som da var stipendiat ved Universitetet i Bergen og seniorrådgiver ved Raftostiftelsen, og vi diskuterte hvordan skolen bør og kan reagere på negative fordommer. Nå er hun undervisningsleder ved Raftostiftelsen.

Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning i skolen og hvilken rolle har skolebibliotekene i dette arbeidet? Hvordan kan de bidra og hvilke ressurser er tilgjengelig? På Mailand videregående skole jobber Anne Brit Ingholm (bibliotekar) og Kristin Aamodt (bibliotekspedagog) som sammen driver skolebiblioteket og driver nettsiden Rysjedamene. Jeg snakker med dem om arbeidet og prosjektet.

Reprise fra 16. juli 2019. Hvordan fungerer skolesystemet og er det til det beste for læring og elevene? Kan vi komme bort i fra at karaktersystemet legger opp til en konkurranse mellom elevene som ødelegger for mange? Kan det være at skolen i seg selv er satt opp på en måte som gjør at noen blir tapere? Kunne vi ha valgt en annen modell og funksjon for skolen enn at den skal sortere folk ut på forskjellige videre utdanningsspor etter skolen? Hva hvis det å gå på skole i større grad hadde mål på seg for å være litt mer som det å ta sertifikatet, at alle skulle gjennom med et mininimumsnivå? Jeg snakket i 2019 med professor Espen Schaanning ved Universitetet i Oslo om hvordan skolen er bygget opp og hvordan den kunne være.

Hvordan skal vi håndtere skoleangst når det forekommer? Hva fører til angst for skolene? Hvordan håndterer vi disse utfordringene? Har vi ressurser nok til det? Kan det være at skolesystemet er en utfordring? Hva kan nivådeling bidra med i dette? Må vi forlate ideen om enhetsskolen for å oppnå en god skole for alle eller er enhetsskolen løsningen? Jeg snakker med Torill Fjæran-Granum i SPISS om dette.

Reprise fra 18. juni 2019. Evnerike elever, elever med høyt eller ekstraordinært læringspotensiale, eller høyt begavede elever. Uansett hva man kaller dem, hvordan tilpasser vi skolen på en god måte for disse elevene slik at også de får utbytte av skolen og opplever mestring i skolen? Hva når de har utfordringer eller diagnoser som kompliserer bildet? I denne reprisen fra 2019 henter jeg frem intervjuet med Cecilie Udberg-Helle for å se på hvordan vi møter disse elevene, både de evnerike elevene og de såkalte 2e-elevene (twice exceptional).

Hvordan skal kommuner håndtere oppgaven med å føre tilsyn med undervisningen som føres hos familier som fører hjemmeundervisning? Hvilke rammer finnes og hvordan skal dette gjennomføres? Hvilke fallgruver finnes det for kommunene som tilsynsmyndighet i dette? Hva har grunnloven med dette å gjøre? Hvorfor er det et poeng? Jeg snakker med hjemmeunderviser, lektor, og tilsynslærer Geir Engdahl om dette.

Reprise fra 1. januar 2019. En viktig debatt i skole-Norge de siste tiårene er innføringen, implementeringen, og bruken av digitale verktøy i undervisningen. En kraftig endring kom med innføringen av 1:1 dekning med iPader, nettbrett, Chromebooks, og laptoper når det ble mulig. Dette er en debatt som bølger frem og tilbake, og som vi nok ikke har sett slutten av. I begynnelsen av 2019 publiserte jeg dette intervjuet med Simen Spurkland, hvor vi snakket om hvordan man skulle håndtere implementeringen av 1:1 dekning med digitale verktøy i skolen. Om enn noe datert så er det likevel mye å hente og diskutere fremdeles i dette intervjuet.

Hva er egentlig woke? Er det i det hele tatt noe og hva betyr det i så fall? Er ikke woke noe som stort sett fremheves av de som er i mot det heller enn de som er for det? Er skolen woke? Jeg snakker med Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk om hva jeg som lærer trenger å vite om woke.