Lektor Lomsdalens Innfall

Reprise 4. august 2020. Hva er det som gjør at lærerstudenter ønsker å bli fremtidens lærere, og hvem er de egentlig? Hva er det som trekker dem til skolen? Hvilken betydning har tidligere lærere for lærerstudentenes motivasjon? Kan det være slik at vi kan både være så gode at vi inspirer og så dårlige at de vil vise at de kan gjøre en bedre jobb? Jeg snakket i 2020 med Dag Roness, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, om hans forskning på lærerstudentenes motivasjon til å bli lærere.

Hvordan hindrer vi utenforskap i skolen? Ikke minst, hvordan hindrer vi mobbing? Hva skal til for at vi kan klare å skape inkludering i skolen? hvilken rolle har dialogen og relasjonene i dette? Hvordan skaper vi en best mulig skole for flest alle elevene? Jeg snakker med høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Universitetet i Innlandet om dette.

Reprise fra 18. august 2020. Hvordan skal vi klare å tilrettelegge for utrygge elever i klasserommet? Hvordan sørger vi for at de har en opplevelse av at vi er glade i dem, og hvordan sørger vi for at elevene har kapasitet til å lære? Hvordan påvirker de sosiale forholdene rundt skolen elevene i skolen? Dette snakket jeg med lærer Ingerid Oppedal Dowerdock om i 2020. Hun er lærer på Sandgotna skole, en ungdomsskole i Bergen. Vi snakket om utrygge elever, relasjoner i klassene, og hvordan vi kan bygge trygghet i klasserommene. Hvordan er kakaopedagogikk en vei til fellesskap i klasserommene?

Hvordan påvirker økonomisk og sosial klasse norsk skole? Hvordan kan vi tenke om dette med tanke på elevene våre? Hvordan lykkes norsk skole med sosial mobilitet? Hvordan påvirker min klassetilhørighet møtet mitt med elevene mine og hvordan påvirker deres klassetilhørighet deres møte med meg og skolen? Jeg snakker med Jørn Ljunggren, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet, og Magne Paalgard Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Reprise fra 9. juni 2020. Hvordan skal vi som lærere og skole møter elever i sorg? Elever som har mistet den første (eller tiende) kjæresten, har foreldre som skiller seg, mistet venner, eller at en nær eller fjern person har dødd fra dem. Eller alle de andre grunnene som kan føre til at elevene er i sorg. Jeg snakket i 2020 med psykologspesialist Heidi Wittrup Djup, daværende daglig leder ved Klinikk for Krisepsykologi, nåværende psykologspesialist ved samme sted, om skolens møte med disse elevene. Heidi har erfaring fra temaet som profesjonell, men også som en av disse elevene.

Hvordan skal vi forstå ADHD og hvordan kan vi forklare det for elever i barneskolen? Hvordan kan vi tenke rundt det å ha ADHD og hva det bidrar med for oss? Jeg snakker med Øystein Runde som nå har gitt ut en bok i tegnet format om det å ha ADHD.

Hva er utfordringene i norsk skole og hva lykkes man med? Hvor ønsker SV endringer og hva er det som er viktig for partiet i skolepolitikken? Hva tenker de om ungdomsskolereform og utviklingen på ulike områder? Jeg begynner den lange valgkampen på Lektor Lomsdalens innfall med en samtale med Grete Wold. Hun er medlem i utdannings- og forskningskomiteen og utdanningspolitisk talsperson i SV.

Det er både for lite og for dårlig spesialundervisning. Hva må til for at elever med særlige behov skal få den opplæringen de har behov for? Hva behøves og hvordan skal vi tenke om spesialundervisningen? Hva ligger i ny opplæringslov og hva ligger i yrkesforståelsen vår? Jeg snakker med Odd Ivar Strandkleiv, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Osloskolen og redaktør for elevsiden.no.

Reprise fra 21. juli 2020. Et gjennomgående eller tilbakevendende tema for podkasten gjennom hele dens historie har vært hvordan vi skaper en bedre skole for de elevene som ikke trives i skolen. En av de mest populære episodene om dette temaet er intervjuet mitt fra 2020 med Dag Nordanger fra RVTS Vest. Mange elever opplever skolehverdagen som utrygge, og hva betyr det for deres skolegang og for klasserommet? Hvordan skaper vi en skole som legger til rette for at alle elevene kan være trygge? Dette var blant temaene når jeg snakket med Dag i 2020. Han er psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet.

Som lærer skal du beherske mange disipliner. Du skal være faglig sterk og du skal sørge for å planlegge gode didaktiske undervisningsopplegg. Hvordan blir din egen selvinnsikt da et pedagogisk verktøy og hvordan kjenne deg selv godt nok til å kunne utnytte dine egne styrker og la egne svakheter få mindre plass i klasserommet? Jeg snakker med Bente Vetland om selvinnsikt for lærere.

Reprise fra 17. juli 2020. Hvor er norsk skole i dag og hvor vil vi med skolen? Hvilke prinsipper ligger til grunn for utdanningspolitikken, skolen og læring i dag? Hva betyr egentlig tillit og hva har alt dette med Star Trek å gjøre? Hva er arven fra Hernes? Jeg snakket i 2020 med Tom Are Trippestad, professor ved Høgskulen på Vestlandet, om norsk skole, skolestyring, læring, og hva elevene trenger å lære på skolen.

Kan elever som knapt kan lese lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing, og er det lurt å følge spiralprinsippet i undervisningen? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet, og hvilke nye muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen? Jeg snakker med Kari-Mette Walmann Hidle fra NLA Høgskolen om boken hun har vært redaktør for om begynneropplæring i samfunnsfag.

Reprise fra 21. januar 2020. Hvordan bør samfunnet innrettes for å møte et større tros- og livssynsmangfold og hvilken plass bør religion og livssyn få inn i offentlige institusjoner og regler? Hva innebærer dette for skolen? Dette er tilbakevendende tema for særlig religionsfagene i skolen, men i realiteten har dette stor betydning for alle fagene i skolen. Jeg snakket i 2020 med professor Sturla Stålsett ved MF vitenskapelig høyskole som i sin tid ledet arbeidet med NOU 2013: 1, “Det livssynsåpne samfunn”. Vi snakker sammen om hva det vil si at et samfunn er livssynsåpent og hvilke premisser det gir og som ligger til grunn for det. Denne NOUen dannet også grunnlaget for ny tros- og livssynssamfunnslov som kom i 2020 og danner også grunnlaget for alle partienes tros- og livssynspolitikk i ettertid.

Hva betyr det egentlig å gi tilstrekkelig språklig støtte til nyankomne elever? Hvordan kan skoler lage gode planer for inkludering i skolefellesskapet? Hvilke fordeler og ulemper ser vi ved å undervise nyankomne elever i egne klasser kontra ordinære klasser? Hvordan kan lærere bedre forberede seg på andrespråkslæring og støtte elevene både sosialt og faglig? Hva kan skolene gjøre for å styrke relasjonsbygging mellom nyankomne elever og resten av elevmassen? I denne episoden snakker jeg med Berit Lødding, forsker 1 ved NIFU. Vi snakker om prosjektet «Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever», bestilt av Utdanningsdirektoratet. Rapporten belyser utfordringene og mulighetene i opplæringen for barn og unge som nylig har kommet til Norge.

Reprise fra 17. desember 2019. Hva kjennetegner den nye generasjonen, de født etter år 2000? Vi har hørt mye om ironigenerasjonen, født mellom 1960 og 1980, og generasjon prestasjon, født mellom 1980 og 2000. Professor i sosiologi, Gunnar C. Aakvaag ved Universitetet i Tromsø, forsøkte i 2019 å gi meg et sosiologisk inntrykk av hva han mente at vi kunne se om denne generasjonen.

Espeland fangeleir er Norges eneste bevarte fangeleir fra 2. verdenskrig og en del av vår nasjonale historie, og internasjonal krigs-og okkupasjonshistorie, men hvordan kan vi jobbe med menneskerettigheter, demokrati, og medborgerskap i skolen? Hvilken tilleggsverdi har en slik alternativ opplæringsarena for denne undervisningen? Jeg snakker med Ole Johan Hauge i Espeland fangeleir venneforening om dette arbeidet.

Reprise fra 10. mars 2020. Hva svarer vi som lærere når elevene stiller spørsmålene “hva stemmer du, lærer?” eller “hva tror du på, lærer?”? Hva vil det si å være en profesjonell lærer i disse spørsmålene? Hva når vi har et offentlig eller aktivt engasjement i politikk eller religion? Dette er et viktig spørsmål for meg, men sikkert også for mange andre lærere. Hvordan håndterer vi disse situasjonene? Derfor samlet jeg i 2020 et panel for å prøve å finne ut av dette. Daværende lektorstudent Sara Berge Økland (nå lektor ved Metis videregående skole) lurte på hva og hvordan hun som aktiv politiker skulle svare elevene i fremtiden. Førsteamanuensis Helene Eide og daværende stipendiat Øyvind Wiik Halvorsen (nå førsteamanuensis) fra lærerutdanningen på Universitetet i Bergen, lektor og tidligere leder av Ottar Bergen, Ane Kristine Aadland, og meg selv prøver å besvare dette spørsmålet.

Hva er det som skal til for at lek skal være lek, for de det gjelder selv? Altså for barna. Er lekbasert læring lek for elevene eller er det undervisning? Hva skal til for at de anser det for å være lek? Hva skiller dette og hvordan kan vi jobbe best mulig med lek i skolen? Jeg snakker med Maja Reinåmo Olsson, førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 11. februar 2020. Hva kan den ordinære skolen lære av andre skolevarianter? Hva kan vi lære av der de gjør ting litt annerledes? Hvis vi tar utgangspunkt i folkehøgskolene, hva er det folkehøgskolene gjør annerledes enn vanlige skoler? Hva innebærer deres elev-, lærings- og skolesyn? Hva kan dette bidra med for elevene? Og hva kan vi andre lære av dem? Dette var blant temaene når jeg i 2020 snakket med folkehøgskolelærer og rektor Geir Ertzgaard. Han var da ved Solborg Folkehøgskole.

Hvordan kan frilek, uteskole, og lekbasert læring gjøre skolen til en mestringsarena og læringsarena for flere elever? Hvordan kan dette se ut når man tar frileken og den lekbaserte læringen på alvor? Hvordan tar vi høyde for at seksåringene er så små som de er? Jeg snakker denne gangen med Tina Nordbotten Olsen i Tønsberg kommune. Der jobber hun i PP-tjenesten, blant annet med prosjektet Lekende lett skolestart.