Lektor Lomsdalens Innfall

Hvordan håndterer vi relasjonene når det kommer til konflikt mellom lærer og foresatte, lærer og elev, eller mellom lærere? Hvordan håndterer vi situasjonene og hvordan møter vi disse? Hvordan hindrer vi at vi kommer i konflikt, og hva med når vi skal reparere relasjonene i ettertid? Jeg snakker med Ellen Syrstad, førsteamanuensis ved Fakultet for sosialvitenskap på VID om dette. Til vanlig jobber hun med barnevernsutdanning og -forskning, men her er det mye å hente også for lærere og skolen.

Hva er betydningen av anerkjennelse i skolen? Sosialt, men kanskje enda viktigere for læringen i skolen? Hvordan henger dette sammen med skolen som en mestringsarena? Hvorfor blir dette så viktig? Jeg snakker med Arne Nikolaisen Jordet. Han er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Hvor finner vi best ressurser om seksualitetsundervisning? Hvordan finner vi frem i mangfoldet av ressurser? Hva bør seksualitetsundervisningen inneholde? Hvorfor er dette et litt ekstra vanskelig tema? Jeg snakker denne gangen med Stian Barsnes-Simonsen som sammen med Skolerom har laget Sexflix. Skolerom har samlet filmklipp, serier og dokumentarer om en rekke temaer innen seksualitet. Innholdet skal engasjere, inkludere og skape gode læringsopplevelser i seksualundervisningen. Sexflix.no er en del av Sex i mente, som skal bli Skoleroms univers innen seksualitet og seksuell helse.

I forbindelse med Andreas Heldal-Lund sin død henter jeg frem hans intervju på podkasten om Scientologikirken. De fleste religioner eller bevegelser som ligner på eller hevder å være religioner er av eldre dato, og vi er stort sett vant til dem fra vi vokser opp. Noen skiller seg ut på dette punktet. Scientologikirken er en av disse. Jeg snakket i 2017 med Andreas Heldal-Lund som sto bak nettsiden Xenu.net når jeg ville vite mer om Scientologikirken. Hans organisasjon har vært blant de større kritikerne av organisasjonen. Reprise fra 24. november 2017.

Hvordan skal man best mulig drive med skriveopplæringen som en del av opplæringen i norsk som andrespråk? Hvilke utfordringer skaper bredden i elevmassen? Hvordan spiller det inn at mange av elevene er voksne? Jeg snakker denne gangen med dosent Emerita Elisabeth Selj og professor emerita Anne Golden. Anne Golden er professor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Elisabeth Selj er dosent i norsk som andrespråk, knyttet til to avdelinger ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Norsk som andrespråk og Norsk for internasjonale studenter). Vi snakker om skriveopplæringen i norsk som andrespråk.

Hvordan kan vi best legge til rette for relasjonelt arbeid i skolen og hvorfor er relasjonskompetanse så viktig? Hvordan ser dette ut fra rektors side og hvorfor er dette så viktig for at skolen skal være en god skole for alle? Hvordan kan dette legge til rette for læring i skolen? Denne gangen snakker jeg med Arve Thorshaug, rektor i Levanger kommune, om relasjonelt arbeid i skolen

Hvordan kan vi best håndtere overgangene i skoleløpet og sørge for at elevene får en god overgang? Hva er det som gjør disse overgangene så sårbare? Hvordan ivaretar vi elevene med særlige behov i dette? Jeg snakker denne gangen med Gro Marte Strand fra NTNU. Hun er utdannet lærer, og har flere års erfaring som kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet. Hun har en doktorgrad i pedagogikk med tittelen Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet. Som forsker og pedagog har Strand en særskilt interesse for overgangsfaser i skolen, samt for tema som inkludering, tilpasset opplæring, elevmedvirkning og skole-hjem-samarbeid.

Hva vil det si å være en kompetent og reflektert lærer? Hva innebærer det å skulle utvikle en læreridentitet og hvordan utvikler vi den nødvendige komptansen for å gå fra å være lærerstudent til å bli en god profesjonsutøver? Hvilke problemstillinger er det nødvendig at lærerstudentene har oversikt over før de går inn i yrket? Hvordan skal en håndtere spenningene mellom elev, kolleger, foresatte, ledelse, og politikk? Jeg snakker med Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen, og Cecilie Pedersen Dalland fra OsloMet om dette.

Hvordan skiller autisme hos jenter seg fra autisme hos gutter? Hvordan må vi forholde oss til dette annerledes og hva er likt? Hva har det gjort med vår forståelse av autisme at dette ofte, i hvert fall folkelig, har vært å regne for en "guttegreie"? Jeg snakker denne gangen med Monica Helland Tøsse, stipendiat og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen om dette.

Det er forventet at lærere skal være underveis, i en slags kontinuerlig profesjonell utvikling. Men hva ligger i dette? Og hvordan kan denne utviklingen starte i lærerutdanningen? Hva innebærer det at vi skal drive med dette i en kollektiv prosess som profesjonsfellesskap? Hva er utfordringene og mulighetene i dette? Jeg snakker med Kåre Hauge, førsteamanuensis og seksjonsleder for pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Hvem er det som egentlig blir rektorer, lærere, og så videre i skolen? Hvordan påvirker det en skole at rektor har vært en av de skoleleie ungdommene i skolen? Hvordan påvirker det hvordan den aktuelle skolen organiseres og hva som prioriteres? Jeg snakker med rektor Harald Eidsaa ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund kommune. Han har tidligere vært en av disse ungdommene.

Hvorfor er det nødvendig, og kanskje minst like relevant, hvorfor er det viktig at lærerstudenter lærer om og gjennom skoleutvikling? Hvordan kan det gjennomføres i praksis? Lærerstudenter skal i løpet av studiet lære hvordan de kan utvikle både egen praksis og skolens felles praksis, men hvordan gjør man det? Jeg snakker med May Britt Postholm, som er professor ved NTNU, Institutt for lærerutdanning.

Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk? I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Hvordan kan egentlig dette løses på en annen måte? Jeg snakker med professor Peter Liljedahl ved Simon Fraser University i Canada om dette.

Hvordan kan skolen få et større innslag av lek? Hvordan blir den leken faglig? Hvilken plass har den i læreplanene, og for ikke å snakke om i norskfaget? Har den en plass i ungdomsskolen? Hvordan kan lek bidra til læring og har det andre formål? Hvilke formål, varianter, og utgangspunkt kan vi ha for lek i skolen? Jeg snakker denne gangen med høgskolelektor Tone Helene Skattør fra NLA Høgskolen og professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder.

Hva er det som skaper innenforskap og hva er det som skaper utenforskap? Hvordan oppleves utenforskapen av de som opplever å stå utenfor? Hva er rasisme og hvordan oppleves rasismen? Er det de store og tydelig rasistiske kommentarene og handlingene som tydeligst formidler utenforskap eller er det noe annet? Jeg snakker med undervisningsleder Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.

Reprise fra 21. august 2018. Hvilken plass skal yrkesfagene ha i norsk skole og hvilken plass har det hatt? Hvordan skaper vi rom for yrkeskompetanse også i ungdomsskolen og barneskolen? Disse spørsmålene blir nok ikke mindre viktige med de debattene vi har sett starten på de siste årene. Da blir hvor vi kommer fra nok ikke mindre viktig i årene som kommer. Denne reprisen er et intervju med professor emerita Liv Kitty Mjelde ved OsloMet. Hun har en fortid som pioner for yrkesfagene og som professor i yrkespedagogikk, og hun har gjennom et langt liv jobbet for yrkesfagene. Faktisk var hun fra starten av sin yrkeskarriere en av de første rådgiverne på yrkesfaglig videregående skole. I dette intervjuet snakket vi om dette arbeidet, og om utviklingen som yrkesfagene har gått gjennom de siste 60 årene. Vi snakket også om hvor yrkesfagene må utvikle seg for å komme videre.

Hvordan preger elevenes følelser og politiske oppfatninger hvordan de oppfatter tema som terror, frykt, og fellesskap i samfunnsfagsundervisningen? Hvordan kan følelser ha en plass i samfunnsfagsundervisningen? Hvilken plass bør frykt og terror ha i den samme undervisningen? Hva forteller det om hvordan vi ser på de som er innenfor og de som er utenfor, og hvem er egentlig det? Jeg snakker med universitetslektor Mari Kristine Jore fra Universitetet i Agder.

Hvordan møter vi mangfoldet i skolen? Hvilken betydning har den vi er, for vår lærergjerning? Hvilken makt har vi som lærere, og hvordan reflekterer vi over denne makten? Hvilken rolle spiller våre følelser for vår utøvelse av læreryrket? Hva sier vi til foresatte som ønsker fritak? I denne episoden intervjuer forlagsredaktør Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget Christian Lomsdalen om sistnevntes nye bok om profesjonsfaglig etisk kompetanse i skolen.

Hvordan skaper vi rom for fellesskap i skolen? Hvordan sikrer vi at de i dag som er fraværende blir en del av fellesskapet i skolen? Tomme stoler i klasserommet og færre lekekamerater i skolegården avslører at stadig flere barn er borte fra skolene. Bak de synlige tegnene på barnas manglende oppmøte skjuler det seg ofte mer alvorlige konsekvenser for skolegang og fremtid. Det er derfor viktig at skolene vet hva de kan gjøre for å redusere fraværet. Jeg prater med Gro Emmertsen Lund om å gå fra fravær til fellesskap i skolen. I samtalen setter vi fokus på forholdene i skolen som har betydning for om barn møter opp i klasserommet. Særlig venner, gode relasjoner til lærerne og ikke minst motiverende undervisning gjør en positiv forskjell for deres skoleglede.

Hvordan skal vi forstå rektors oppgave og hvordan kan den gjøres best mulig? Hvordan skaper vi profesjonelle læringsfellesskap og sikrer kollektiv refleksjon? Hva er viktig å tenke på med tanke på rektors ledergruppe? Jeg snakker med førsteamanuensis Mette Marit Jenssen fra Høgskolen i Innlandet og professor emeritus Jan Merok Paulsen fra OsloMet om strategisk skoleledelse.